Selskapene fikk i oppdrag fra Lillestrøm kommune å utrede verdier og kostnader til et luftfartøyvernsenter med operative fly på Kjeller flyplass versus å maksimere antallet boligblokker i en foreslått storstilt boligutbygging.

I et leserinnlegg på RB.no 10. juni og gjengitt i papiravisen 11. juni er Trond Eliassen, seksjonssjef for salg og eiendomsutvikling i Forsvarsbygg (FB), krass i sitt svar til Urban Sky. Videre gir Eliassen et tydelig inntrykk av at han er tilfreds med resultatet av den økonomiske analysen fra COWI og OE.

Men mye har skjedd de siste to årene etter kommunestyremøtet 9.9.2020. Siden den gang har bærekraft og nødvendigheten av et grønt skifte fått økt fokus. Det gjelder ikke minst for samferdsel og infrastruktur.

Vi i Urban Sky stiller oss undrende til hvorfor Lillestrøm ikke tar stilling til dette når store deler av Norge og resten av verden kappes om å tenke nytt og utforske løsninger for å innfri klimamålene.

Utviklingen innen avkarbonisering og elektrifisering av sektoren krever nytenkning, noe Lillestrøm kommune selv har sluttet seg til i en felleserklæring om krav til fossilfri transport i offentlige anskaffelser med Viken fylkeskommune og 46 andre kommuner i 2021.

Norge skal bli verdensledende

Avinor og Luftfartstilsynet har sterke ambisjoner om å gjøre Norge verdensledende innen grønn og bærekraftig luftfart. For Lillestrøm kommune, som har et av landets fremste og mest resultatsterke forsknings- og innovasjonsmiljøer, er det naturlig å tenke at også de ulike fagmiljøene på Kjeller kan spille en viktig rolle.

På IFE sine egne nettsider står det følgende: «På Kjeller finner vi internasjonalt ledende forskning innen batterier, solceller og hydrogenteknologi ved IFE, og høyteknologisk kompetanse ved FFI. UiO er tilstede med Institutt for Teknologisystemer, samt Senter for Space Sensors and Systems som blant annet har operasjonssentret for Rimfax georadaren på Mars. Senteret bidrar til økt innovasjon og konkurransevne for norsk romindustri».

Det tilføyes også at «Nå skal Norge igjen gjennom en formidabel omstilling. Det ligger godt til rette for å bidra til dette med teknologimiljøene på Kjeller som sentrum for kunnskapsutvikling og innovasjon».

Et nært samarbeid mellom de ulike kompetansemiljøene på Kjeller, både på og utenfor flyplassen, burde vært en selvfølge. Det har vist seg å ikke være lett.

IFE har foretrukket et samarbeid med kapitalsterke Aspelin Ramm framfor å gå i dialog med norsk luftfart og andre teknologi-, forsknings- og innovasjonsmiljøer om utvikling av grønn og bærekraftig luftfart. IFE er heller ikke med i lagoppstillingen når Avinor og Luftfartstilsynet har avspark for etablering av et grønt luftfartsprogram i fellesskap med SINTEF og Norsk Industri.

Vurdert som framtidsflyplass for Oslo

I en rapport oversendt til Regjeringen tidligere i år åpnet Avinor for å vurdere Kjeller som en framtidsflyplass for Oslo etter at det i 2021 ble kjent at Rygge og Eggemoen ifølge Samferdselsdepartementet ikke lengre er aktuelle alternativer i en ny flyplassløsning.

Det er grunn til å minne om at Stortinget fortsatt har et ansvar for å innfri Fornebuløftet som Stortinget selv ga for 30 år siden da Fornebu ble vedtatt nedlagt.

Fordelen med Kjeller er en sentral lokalisering med et faglig sterkt og samlet miljø innen luftfart, militært luftforsvar og flysikkerhet. Overganger til grønn luftfart åpner i dag for nye muligheter, nye selskaper, nye bransjer og nye arbeidsplasser.

Kjeller er en hovedflyplass for allmennflymiljøet og et senter i Oslo-regionen som ikke lett kan erstattes når det gjelder utdanning og videreutdanning av piloter, foruten å holde sertifikatene gyldige med tilstrekkelig flygetrening og tilgjengelige kontrollanter.

Flyplassen spiller også en sentral rolle som treningssenter for airlinerpiloter, som ifølge pilotforeninger bidrar til å styrke flysikkerheten for alle som reiser med rutefly.

Stikk i strid med ny luftfartsstrategi

Hvis Lillestrøm vinner fram med sine scenarier om utbygging av inntil 134 boligblokker på Kjeller, så mener vi at det ikke bare innebærer høy risiko for å miste et veletablert flymiljø med enestående sikkerhetskultur som nitidig er oppbygget over flere tiår. Det vil også ramme konkurranseevnen til næringsliv og reiseliv.

Kjeller flyplass har i 110 år vært selve livsnerven for Luftforsvaret og store deler av allmennflymiljøet i Norge.

Mens Oslo satser på kultur og åpner den ene attraksjonen etter den andre for publikum, med Operaen, Deichman i Bjørvika, Munchmuseet og nå sist Nasjonalmuseet, for å nevne noe, tegner framtredende politikere i Lillestrøm et bilde av usikkerhet om det i den nye storkommunen er plass til Kjeller flyplass med nasjonal luftfartshistorisk kulturarv, en framtidsrettet infrastruktur og et operativt utdanningsmiljø av piloter som i år feirer 110 år.

Tilbakeviser egne rapporter fra FB

I samme leserinnlegg finner seksjonssjefen i Forsvarsbygg grunn til å tilbakevise innhold i vårt leserinnlegg, som er basert på uttalelser, rapporter og informasjonsskriv fra Forsvarsbygg, FFI og NVE.

Eliassen svarer følgende: «Etter mange år med miljøkartlegging og dokumentasjon kan Forsvarsbygg dokumentere at eiendommen på 1100 dekar i store trekk er lite forurenset. Tidligere mistanker om for eksempel omfattende søppeldeponier er i all sin hovedsak tilbakevist. Konklusjonene så langt tilsier at fleste områdene med enkle saneringstiltak kan brukes til bolig, næring, rekreasjon eller samferdselstiltak».

Det er allment kjent at deler av flyplassen på Kjeller har vært en hovedsøppelfyllplass for Oslo i 12 år. Grunnforhold som av mange tolkes som krevende ble heller ikke omtalt i presentasjonen til Boligdagene i Strømstad i 2019 da Kjeller flyplass og NRK på Marienlyst ble omtalt som «To av Oslos beste tomter!». Hva skal man tro på?

Ukjente mengder med søppelfyllinger

Forsvarsbygg har etterlyst en kartlegging av fyllmassene i utfyllingsområdene: «Ved store deler av Kjeller base er det i ulike tidsrom gjennomført utfyllinger i en eller annen form. Det finnes lite informasjon om konkret hva og hvor det er deponert avfall, objekter og masser som har bidratt til forurensning i utfyllingsområdene».

«Der flyplassen ligger i dag, var det tidligere et ravinelandskap, og Sogna strakk seg lenger nord enn i dag. Ravinedalene og bekkesystemet ble fylt igjen i første halvdel av 1900-tallet», opplyser Multiconsult i en rapport fra 2021.

Forsvarsbygg har utarbeidet kart som viser tidligere elveløp og ravinedaler som strekker seg fra Nitelva og Sogna i sør helt bort til bygninger ved den militære basen og inntil hangarer og arealer som i dag utgjør Småflyhavna. Bilder fra 1934–1935 viser hester med vagg og traktorer med frontskjær som jevner ut jordmasser i dette området.

Utforende søk etter bomber

Selv med omfattende søk er det ifølge forskningssjef ved FFI ingen garanti for å lokalisere og finne hver enkelt blindgjenger som ligger i grunnen. På Kjeller kan det være spesielt utfordrende ved bruk av magnetometer eller geopenetrerende radar i områder hvor udetonerte bomber i grunnen kan ligge ved nedgravd militært utstyr, metall og søppel.

Med klimaendringer er det varslet økt fare for flom og styrtregn. Hele flyplassområdet med Måsan ligger på opprinnelige elve- og bekkeavsetninger med et grunnvannsnivå på 0 til 1,5 meter under terreng. Avstand ned til antatt fjell i grunnen oppgis å være fra rundt 34 til 64 meter. Multiconsult oppgir at «Grunnvannet står til dels høyt, og det er flere myraktige områder langs rullebanen med grunnvann i dagen». En foreslått boligutbygging på Kjeller vil trolig innebære omfattende behov for peling og spunting.

Videre skriver Multiconsult i en vann- og sedimentundersøkelse av Sognavassdraget at «Det finnes gamle gjenfylte meandersvinger hvor det påvises mer sandige avsetninger, det er derfor linser med sand mellom siltavsetningene. Under silten er det en gradvis overgang til leire som til dels er kvikk».

Mangelfull økonomisk analyse

Samfunnsøkonomisk er det interessant å utrede langsiktige verdier og samfunssinteresser i et nordisk perspektiv når bevaring og videreutvikling av kulturarv, turistattraksjoner og sentral infrastruktur for samferdsel skal veies opp mot lokal boligutbygging.

Hva om de samme økonomiske beregninger skulle gjennomføres i spørsmål om en bevaring eller boligutbygging av arealene til Lillestrøm Idrettspark, Nebbursvollen, Fetsund Lenser, Kongsgården på Bygdøy eller Vigelandsparken, Akershus festning og Ekebergsletta i Oslo?

Lovnader om full åpenhet

Ordfører Jørgen Vik (Ap) har lovet full åpenhet rundt alle forhold som gjelder framtiden til Kjeller flyplass. Foreløpig er det svært få om noen i flymiljøet på Kjeller som har sett noe til det.

Forsvarsbygg har i 2017 advart Lillestrøm om en framdriftsplan som «er for lite detaljert og gir utydelige krav til kvalitet, utredningsbehov og dokumentasjon». I samme brev til kommunen har Forsvarsbygg anbefalt kommunen å gjennomføre konseptvalgutredning (KVU) og faglig kvalitetssikring. Statens prosjektmodell for store investeringer skal ifølge Regjeringen brukes «for å sørge for mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser».

Kjeller er en sentral allmennflyplass for Oslo-regionen med potensiale til å bli en av våre store turistattraksjoner på Romerike. Vi har tro på en mer åpen og allmenn regional flyplass som kan komme befolkningen og kommunen til gode. Det vil også sørge for at alle som vokser opp har de aller beste mulighetene til utdanning, forskning, innovasjon og teknologisk utvikling så hele Norge kan lykkes i overgangen til grønn luftfart, samtidig som vi bevarer den historiske kulturarven som har satt Kjeller og Lillestrøm på kartet i 110 år.

Tekst: Tom André Paltto og Lars Brede Grøndahl, Urban Sky